Jeg ble født i 1977 og som toåring flyttet jeg med familien min til Sør-Afrika, der jeg bodde frem til jeg var ni år. Siden da har jeg bodd i Oslo området, hvor jeg nå deler livet med samboeren min. Jeg bruker fritiden i naturen, en tur med hunden eller yoga og meditasjon. Gjennom hele arbeidslivet har jeg jobbet med mennesker. Først i serviceyrket og deretter i helse- og omsorgstjenesten.

Min motivasjon for å bli terapeut er å hjelpe andre til å se at vi alle kan utvikle og endre oss slik vi ønsker, eller bli fri fra lidelse, motstand og frustrasjon. Det er alltid mulig med vekst, selv i en tilsynelatende håpløs situasjon. Gjennom å observere andre og gjennom egen erfaring har jeg sett hvordan gestaltterapi kan være et fantastisk verktøy i dette arbeidet.

Jeg ønsker å bygge min personlige utvikling og min praksis som terapeut på prinsipper som likeverdighet, integritet og forståelse. Jeg tror fast på at alle har mulighet for vekst. Jeg ønsker å utforske dine spørsmål sammen deg i ditt tempo. Jeg er opptatt av å være en terapeut som er tilgjengelig for alle type mennesker, og at vi har en likeverdig relasjon.

Jeg er utdannet Gestalterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole (NGI) med parterapi etterutdanning i Gestalt Integrativ Metode.

Jeg har også utdanning i avhengighets-problematikk ved Fria Universitetet Norden (FUN).

Unik kompetanse og personlig erfaring

Med både personlig erfaring fra avhengighet og oppvekst i et hjem preget av dette, samt formell utdanning innen avhengighetsproblematikk, har jeg utviklet en særskilt kompetanse. Jeg har selv vært rusfri i mange år og
arbeider fortsatt aktivt med min egen utvikling, samtidig som jeg støtter andre med avhengighet gjennom frivillig arbeid.

Støtte til pårørende

I rollen som parterapeut anvender jeg denne kompetansen til å møte pårørende med forståelse og medfølelse for deres situasjon.

Jeg tilbyr kunnskap og innsikt om hvordan det er mulig å skape et godt liv uten aktiv avhengighet og hva slags støtte pårørende kan bidra med til hverandre og den de er pårørende til.

Det er likevel viktig å erkjenne at ikke alle klarer å bli fri fra avhengighet, og da kan behovet for støtte til pårørende være ekstra stort.

I slike tilfeller er det avgjørende at
pårørende ivaretar både seg selv og relasjonen,

hvilket jeg tenker denne formen parterapi som jeg praktiserer gjør.